Brukermeny
Logg inn
Ny artist
Ny gjestebruker
For nye brukere
Hjelp
Kommende konserter
Kommende konserter:
RSS
Brukere online
20 brukere er online akkurat nå.
0 innlogget og 20 gjester.
Største antall samtidige brukere var 1786, 9. juni 2009 kl 18:30.
Uhort.no Jukebox
Lister
Siste anmeldelser
Swagger ned en bitch (beat) ***
Minstemann & K.K - Er det alt du kan si? ****
Pick up the Signs [Prod. JayKeem] **
Nye sanger og videoer
Despirado - On top of the world "Rock Instrumental" despirado
Svart Hvit [Prod. Anno Domini] Jaykeem
I Fell off the Planet - Fuck You What's Wrong With You? I Fell off the Planet
Andre - Nothing Left To Say ANDRE
"ThE LaST LoVE SoNG" demo/mix III/edit. First Water
Føkk TiSteit Fritidsklubben Fri
"AnYhoW" demo/unfinished/edit- First Water
"SiX OuT OF TeN" instr./demo First Water
Drep Snuten Fritidsklubben Fri
Despirado - Empty Words (Sad rap beat) despirado
Despirado - I'm Comming for you (Hiphop/Rap Beat) despirado
Vis nylig oppdaterte sanger...
Siste nedlastinger
Spaceship Beat [Prod. Bentino] Bentino Beats
Endless & Bobby - Rick Rackety Raw [Prod. Endless & BlackOut] Endless
It's Been a Long Time (From "Night Road"- 1998/Lyrics). First Water
4548 artister og band
18305 sanger og 499 videoer
Reinbangel
Back To Uncle Ant's Camp (finally)
- Filstørrelse: 18,2 MB
- Artist: Reinbangel
- 14. juli 2008 kl 23:01
- Produksjon: Mastret
- Sjanger: Eksperimentell rock
- Antall nedlastinger: 252
- Antall stemmer: 1
- Anmeldelser: ingen anmeldelser
Embed kode:
Back To Uncle Ant's Camp (finally)
Den siste sangen på platen og historien om Henry's reise til uncle Ant
Baklengs, asiatisk porno
Han returnerte til sin onkel i det herrens år 1996 og gravla den voldsomme foten han arvet. Tull og tøys, den lå i sanden hele tiden
og ventet på bølgene og piskens lange arm. Det var da noe så inni helvetes trist sa han, og så at klokken hadde passert 13.30
Det var nemlig middag klokken 13 og sykkelen hans var allerede stjålet. Dessuten hadde han mistet bussbilletten og kom seg derfor
ikke tilbake til havna hvor kona skulle vente med nystekte ekkorn. DETTE SKULLE VÆRT FESTLIG VEL DIN
GAMLE GRIS, ropte han til onkelen sin og skjærte han opp med motorsagen som stod i skjulet. Deretter begynte han og spise
de ulike delene, utenom foten han hadde begravet selvsagt. Men jo mer han spiste, jo mindre penger fant han mellom de gamle knoklene.
Et sted måtte han jo ha gjemt dem. Gniten var han også. Så istedefor tok han den punkterte sykkelen og syklet alle de 3000 meterne til havna.
Der ventet kona med hendene fulle av nyfødte unger, epler, agurker, brokoli, tomater og en sekk med salt. Ekkornene hadde stukket av som vanlig. Og dette min venn, var bare slutten. For mens timene gikk og gjallet i fjellet som mesterens triviume ekko i vinterfossen, vandret de videre til strandens hemmelighet.
Da sa kona at været var bra og temperaturen slett ikke var så værst og at hvis man ville skulle man bade. Dette oppfattet ikke mannen og tenkte mer og mer på onkelens penger. En tabbe tenkte han. En tabbe. Gribben flydde over hodet hans og saltvannet laget de merkligste lyder. Han våknet aldri fra drømmen, tenkte han.
Drømmen om et tre som brant og brant. Og den heksa som hadde levert brevet skulle ha sagt noe slikt. Typisk, ropte han til kona. Men kona var ikke der.
Hun hadde hoppet i sjøen og badet. Hun var langt ute og mannen kunne bare se refleksjonen av beina hennes på den andre siden av overflaten. Det så sært ut.
Der var jo kaktusen. Den hadde han sett etter. Det var der hemmeligheten vistnok skulle være. Tross alt sa han og marsjerte. Lastebilene tutet, men han brydde seg ikke.
Han bare fortsatte å skrive og skrive å skrive og skrive. For da kom han til kaktusen og der lå et brev. Han åpnet det.
"Der enda en humpete grusvei, jeg kom til en stor svart vegg. Må klatre over på den andre siden, uten å se for mye tilbake.
Veien som var fylt med gjenkjennelig terreng skal nå erstattes med et tåkehav. Fra grønt til grått. Men bare en liten stund.
Over broen. Over broen og gjennom tunnelen. Til andre siden. Hvor gresset forhåpentligvis er grønnere." Han skjønte straks hva dette betydde. Kona kom opp fra vannet og var ivrig. Hun hadde møtt en dame i sjøen og hun fortalte at den gamle damen bor i hytten i skogen.
"Hun har langt hår. Om sommeren liker hun å spise jordbær rett fra bakken.
Ingen vet at hun finnes. Det er derfor hun aldri har sett seg i speilet. Akkurat som alle andre kjører hun buss på høsten.
Det liker hun. Men hun drømmer om våkne bier. Da hun er liten, noe hun aldri er, har hun fremdeles langt hår.
Det er ikke spesielt på noen som helst måte. Det gjelder ikke, sier hun høyt til totempælen.
Selvsagt er det ingen som hører hva hun sier, dessuten liker hun fremtiden bedre en fortiden.
Det er altid slik. Bedre å vokse enn å ligge flat i en hvilken som helst kiste, langt borte fra
virkeligheten, pleier hun å si. Dette er selvsagt bare tull. Ingen har hundehus i hagen lenger. Det er lenge siden det
nå. Man får også tilsendt flere like pakker i posten. Ikke brev. Ikke denne gangen. Men pakker. Pakker uten
innhold. Alltid uten innhold. Det frustrerer mange. Men det er ikke hennes feil, hun er sikker på det.
Det er kanskje det eneste hun er sikker på. Det føles så riktig. Tre kilo med hagl er jo det eneste hun forlanger da
det eksploderer i huset hennes. Hun glemmer å skru av togbilletten som lett kan bli altfor varm.
Men heldigvis ikke. Det er ikke den som eksploderer. Noe er galt tenker hun da hun går over dørstokken.
Og da ser hun det straks. Alle veggene er borte og taket er borte. Gulvet er selvsagt ikke borte tenker hun.
Det er da inderlig godt. Men tilbake til den heksen hun egentlig er. Alt dette er hennes feil. Men selv om mange lurer
på hvorfor det eksploderer klarer hun aldri å si det. Hun begynner nemlig å bli gal.
Syptomene kommer på rekke og rad. Etterhvert blir hun mer og mer lik alle andre. Men hvor er egentlig
de andre. Eller hvem er de? Det er jo bare løgn alt sammen. Hun er alene 24 timer i døgnet. Hun har aldri sett andre mennesker
men hun har en forestilling om hvordan de ser ut. Hun tror at de sansynlighvis har armer og ben, slik som henne.
Kanskje tilogmed samme system for å slippe ut igjen det hun putter i seg. Men alle disse tankene kan da ikke være like.
Femtitre duer, teller hun. Men så kommer det faen meg en til. Og to flyr bort og ti kommer og alle forsvinner og halvparten kommmer tilbake og
slik fortsetter det i flere timer. Hun mister kontrollen. Ikke bare kontrollen, men også denne posen som hun altid finner i hjørnet.
Det finnes ingen fjernkontroll for å styre tankene inn på bedre ting. Dette tenker de mye på, tenker hun, som selvsagt tenker
det motsatte. Hun har nemlig en fjernkontroll til å kontrollere det hun tenker på. Det er en av grunnene til at hennes eksistens
ikke eksisterer. Total frustrasjon. Total mangel på antioksidanter, men samtidig en glede som aldri viser seg å være ekte."
Javel, sa mannen. Han hadde aldri brydd seg noe særlig om fysioterapi eller vindusmaling. Kunst likte han ikke og heller ikke plastik. Sand og kaktuser var tørre men likevel frodige på en måte. Hadde hun sagt noe annet ville han svart følgende: "Jasså?". Men det gjorde han altså ikke. Og hun klandret han ikke, for hun var så oppspilt av det hun hadde hørt og så klar for å begynne på ny.
Da de satt i bilen var det ingen som sa noe. Mannen skrudde på radioen og hørte at det var mitt i et hørespill.
- Åja..
- Harald, Klokka er halv tolv.
- Kan jeg låne de her, Gullfrid?
- Har du pissa på deg?
- Ja
- Har du?
- Ja, riktig.
- Folkens. Harald er her!
- Åja. Tusen takk.
- Hvor fant du den?
- I veska mi...
- Jeg bare fant den ikke første gangen jeg lette.
-Drikker du kaffe?
-Ja.
-Jeg har trappet litt ned.
-Det er Harald i et nøtteskal.
-Skal du ha litt vann du?
-Kunne jo liksågodt bare gjort det.
-Det gikk jævlig sakte.
-Viste du det at kaffen kokes på platen?
-Eh.. Ja.
-Kan du spille gitar?
-Nei, jeg kunne spille fiolin.
-Kunne du spille fiolin på liksom?
-Det ble pent å høre på, men jeg kunne ikke spille.
-Gjør det noe om det kommer litt vann på kokeplaten?
-Den er jo ødelagt fra før uansett.
-Harald?
-Ja?
-Skal du ha litt vin?
-Jeg har koppen der borte da.
-Ta å sett den der borte..
-Du har jo de som nøyer seg med det de får!
-Eh.. Ja.
-Ja.
-Lys på rommet..
-Han sa lys på rommet.
-Jeg er ikke sulten sa jeg jo.
-Nå blir det kaldt igjen..
-Men jeg skrudde den jo ikke av.
-Skulle hatt sukker. Og melk.
-Tror jeg har litt mel i skoffen..
-Åja..
-Funket dårlig.. Ble klumpete.
-Stor klump.
-Vet du det Harald?
-Det er altid slik på film..
-Hæ?
-Du har helt rett.
-Jeg fikk aldri sett ferdig hele den filmen..
-Har du ikke sett den?
-Come on babyes! Lets watch.
-Men jeg er borte. Hvis det har noe med saken å gjøre.
-Hvis du vil.
-Smaker jævlig ekkelt.
-Vanskelig å forklare.
-Jeg pleier ikke røyke sigar.
-Du kan jo ta den oppi teen din?
-Kødder du? Blir det skjokaldesmak da?
-Røyker du sigar?
-Hvem er det sin da?
-Kai.
-Dere var gode venner.
-Det var fordi jeg prøvde å holde meg unna..
-Friår etter jul.
-Tror ikke det funker.
-Nei..
-De kommer jo ut med nytt album i februar.
-Alle gikk i rocka klær. Jeg kom i hvit bukse.
åsså gikk resten i svart. Jeg satt. Sitteplas.
-Nei?
-Å det var kipt.
-Det var litt greit for det var faen så varmt..
-Var det inne?
-Jada..
-Akkurat som da vi satt rundt bålet i speidern.
-Ja det var gøy.
-Jeg bare venter på at du skal synge sånne country sanger?
-Igjen? Har jeg gjort det før?
-Hæ?
-Det var ikke meningen.
-(I am a cowboy. Eh-eh-eh.)
-Åssen er den til Lucky Luke.
-Husker ikke. Men jeg husker den til Bonanza.
-Bedre enn ingenting.
-Røyking dreper!
-Du må stryke ut røy og dre. Ser du hva det blir da?
-King Per.
-Ja.
-Strømninga kan redusere røyking gjennom.. nei..
-Ok
-(MacGyvertheme)
-Tok du an?
-Hæ?
-Tok du an?
-Hva da?
-Nei jeg prøver å finne en ny.
-Okja..
-Det beste er på engelsk.
-Smoking skills.
-He-he-he
-Hva er impotens?
-Sikkert det motsatte.
-Røyking kan duse gjennomstrømninga og føre til potens.
-Den skal jeg slå altså..
-Øyking kan redusere gjennom Inga og føre til potens.
-Hvorfor gjør vi det ikke? Har du blanko?
-Jeg har kniv.
-Er det mer vann?
-Har du to teposer?
-Ja. Den gamle også..
-Åja!
-Jeg trodde du hadde daua.
-Å?
-Jeg orka ikke se etter.
-Hva driver du med?
-Jeg lager en god kopp tsjai.
-Nei!! Er det ikke mer vann?
-Vi stopper så lenge vi kan.
-Jeg må på do nå merker jeg.
-Da kommer du til å tape.
-Tabbe!
-Nei. Hva skjer?
-Slapp av..
-En feilberegning.
-Glemte å skru av trakteren.
-Ta med sukker.
-Skal jeg kjøpe sukker også?
-Vi kan ha te-selskap her inne..
-Ja med rundt bord og gyngestoler.
-Så inviterer vi alle sammen og drikker te.
-Er vi så få?
-Our little group has always been and always will until the end..
-Jeg er på god vei.
-7?
-Å Helvette!!
-Ro deg ned.
-Er ikke det min gitar?
-Middag?
-Jeg bare spiller på den!
-Det blir litt vanskelig.
-Jeg er sulten.
-Gikk det ikke når vi hadde te-selskap klokka halv 9?
-Jeg følte ikke helt at det passet med tidspunktet.
-Efter middag. Kl 5. Eller halv 9.
-Alle kler seg pent, selv om ingen kommer til å gjøre det..
-Han tror vi er så gale.
-Vi må filme alt.
-Det kommer til å bli sykt.
-Har du te så ta me.
-Har du ted så ta det med.
-Eller ta me en kopp te og en te.
-Hadde det vært litt kult å henge opp en lapp..
-Jeg har et eget alfabat.
-Alfabet.
-Jada.
-Ingen som forstår?
-Jeg forstår.
-Vi skulle skrive lapper. Det ble litt flaut. Vi fant opp et eget.
-Det er et spørsmålstegn?
-Ja. Det står fatter du hva jeg skriver?
-Hilsen Mr. Flavoured Black.
-Skal jeg skrive opp hele alfabetet?
-Gjerne.
-Her kjære skal det være en kopp te?
-Ja, takk.
-Jeg kan ikke huske hvordan C'en ser ut.
-Med alle oss. Hello, hello, hello, how low?
-Samle alle til et møte.
-Oj.
-Det hade vært kult.
-Bare for spesielt inviterte..
-Skal du sove?
-Hæ?
-Jeg vet ikke. Jeg må røyke først i alle fall.
-Javel. Hva er det for no?
-Et alfabet jeg har laget.
-Er det lik grammatik.
-Ja, men bare med mye mer kasus.
-Det er det som er smart.
-Det må jo være en gren ut av norsk.
-Neinei. Det må jo være et helt eget språk.
-Her.
-Åja hehe.
-Dette skal jeg pugge.
-Det er ikke så vansklig når man først lærer seg det.
-I'en er lik. L'en er jo jævli bra. Det er så uorginalt.
-D, G, I, J, N, så har du jo, nei.. resten var utspekulerte.
-Hva er det?
-Dette skal jeg pugge.
-Så kan du skrive brev til meg.
-Lurer på hvorfor det lå en sjokolade utenfor bilen min.
-Ho har glemt den. La oss spise den.
-Sukkertøy rett før sengen.
-Nesten ikke.
-Gidder du å skru av den tingen?
-Hehehehe.
-Hva skjer med å bruke lue inne da? Har du sett? Noe så kult..
-Det var noe av det sykeste jeg har sett i dag. Plutselig bare, schwooom!
-Jeg skifta sengetøy i dag og tok sengetøyet på feil side av dyna.
-På vrenga.
-Tre teposer på en gang. Nå overgår du deg selv.
-Er det noen som blir med ut å røyker før sengetid.
-Nei slutt!!!
-Har du sett kanna?
-Den her?
-Ikke gjør som mora di sier Jens.
-Kan den stå her inne?
-Ikke faen.
-Hva?
-Vi har ikke søppel på rommet. Åja den der ja!
-Hva trodde du?
-Nå har vi det koselig folkens.
-Kan jeg få en tepose til.
-Jeg har merka at vi gjør sånn her veldig mye.
-Kan lage pornofilm ut av alle stønnelydene.
-Husker du den filmen vi snakka om i går med alle de kuene?
-Ja.
-Har merket at det er ingen kuer her.
-Nei, men hester.
-Og katter.
-Og mus.
-Ja det eneste som finnes her er hester, katter og mus.
-De hadde musa på et glass.
-Oi. Da er de ganske flinke.
-Jeg la den der jeg Gullfrid.
-Harald? Harald? Hva var det som datt ned?
-Ehh.. Den
-Naturligvis.
-Ja. Det kunne ikke vært noe annet..
-ha ha ha ha ha ha..
-Det er faen meg samtidskunst altså.
-Nei!!
-Hvem faen er det?
-Det er Tom Waits og Jim Jarmusch.
-Er de sangere?
-Han er sanger og han er filmregisør!
-Slutt. Slutt. Slutt!!
-Det var vittig når jeg så den filmen mens jeg lo og skreik.
-Hva er det som er oppi gitaren?
-Frokostblanding er det ikke det?
-Kellogs. Nå med ekstra god akkustikk.
-Finnes det? Nei det tror jeg ikke på.
-Trist cowboysang.
-Hæ? nei..
-Dere klarer jo fint å få dytta skapet mer intil veggen.
-Vi har prøvd så jævlig hardt.
-Når våren kommer.
-Jeg husker ikke hvor det stod en gang.
-Gleder meg ikke i det hele tatt.
-Skulle vi ut å ta en røyk?
-Skulle vi ikke ta en aftenste også?
-Jeg skal sove litt. God natt.
-Gullfrid?? Neida, det går bra..
Han skrudde av. For noe tull. Han skjønte ingen verdens ting. De snakket om kaffe og gitarer og filmer. Typsik radio, tenkte han. Kan de ikke leve sitt eget liv?